Min dvergvedder-kanin døde allerede da han var ett år og åtte måneder
det var grusomt! Han hadde noe mystisk med magen sin, han fikk vondt innimellom, og satt seg i syke-stolen sin
stakar... Ikke pent å le, men det var ganske komisk at han hadde èn bestemt stol han hoppet opp i hvis han ikke følte seg bra. Vi dro selvfølgelig til dyrlegen de første gangene det skjedde, men det var ikke stort de kunne gjøre visstnok
og plutselig en morgen lå han død på kjøkkengulvet
det var helt forferdelig.
Jeg spurte alle jeg kjente som hadde hatt kanin (dvergvedder) og kom frem til at 9 av 10 kaniner hadde dødd av noe mystiske mage-greier før de fylte 2 år!!!!!!! Akkurat slik som min! Den ene kaninen som altså ikke hadde dødd før fylte to år, var til gjengjeld blitt 14!!!!!!!!!!!
Så for meg virker det som at DVERGVEDDERE, hvertfall her i Norge, ofte har en medfødt defekt i mage/tarmsystemet, som fører til en alt for tidlig død. De som har denne defekten lever til de er ca 2 år, og de som ikke har den lever til de er 5-15 år. Men dette er bare spekulasjoner fra min side.
Jeg må, (så ikke dere tror noe annet
), nevne at kaninen min hadde det veldig bra, han fikk det han skulle av fôr, og fikk gå løs inne hele dagen pluss at han fikk løpe på verandaen vår som går rundt hele huset. Til og med om vinteren slapp vi han ut litt så han fikk hoppe i snøen!
JÂTTEKUL!!!!!!!!! Han var som en blanding av katt og hund, og ville ha kos hele tiden (og det fikk han òg)
Så grusomt trist at han døde så tidlig, han som hadde det så bra... Uff og uff, nå vil jeg ikke tenke mer på det, derfor avslutter jeg innlegget mitt her!