Jag gör lite det du säger. Typ sjunger och nynnar. Samt pratar högt med min häst om det han han blir rädd för. Tex det är bara en röd bil?, ja jag vet att den inte brukar stå precis där. Men den är ingen tiger som ska äta dig etc etc. Främst för att det lugnar mig själv när jag pratar. Var hittar jag en mental coach?
Hei,
Jeg er jo ikke svensk, så jeg vet ikke. I Norge har vi en som heter Ryttercoachen. Jeg fikk hjelp av en engelsk en, og så har jeg lest meg opp på hjernen og hvordan man skal trene hjernen til å lettere slutte å følge de negative tankene og bygge nye veier til positive tanker.
For å forenkle det; man å bryte tankene før de går i de synapsene de pleier, og trene dem til å gå nye veier som er positive. Synapsene som sender signalene i hjernen er sånn at om vi bruker dem mye så blir de som 4 felt motorveier, enkle å komme seg fort fram til en tanke/reaksjon. Så å trene dem er som å velge å ta en traktorvei i stedet, og klarer man å ta traktorveien mange nok ganger så blir den en ny motorvei.
Det er viktig å gjøre det som fungerer for deg, men samtidig så er det litt sent å avdramatisere når dere allerede er i en situasjon.
Prøv før du rir ut å visualisere hvor du skal ri, at det står en bil parkert og at hesten ikke reagerer på den. Kjenn på den gode, trygge følelsen, får du den ikke, prøv igjen. Om du kommer på turen og det er en bil, så kan du finne frem følelsen fra visualiseringen før hesten begynner reagere, det vil hjelpe.
Trene hjemme på visualisering, kjenner du at hjernen går feil vei og du begynner å bli anspent fordi du tenker på alt det skumle som kan skje på tur, bryt det. Start fra der det gikk galt og få tankene på bedre veier.
Husk også å fortelle deg selv dette: Ja, ting kan skje, hesten min kan skvette og skumle situasjoner kan oppstå. MEN, jeg er en erfaren rytter, jeg har taklet mange potensielle situasjoner og det har gått bra mer enn det går dårlig. Jeg kan håndtere skumle ting for jeg er flink!!
Du må være din egen heiagjeng. Og ikke gi opp!
Å mental trene er noe man må gjøre hele livet, selv om man kan legge det bort i perioder så kan ting skje så man må ta det fram igjen. Det er ikke noe tap, det er en prosess.
Jeg mental trener meg selv når jeg kjenner at kroppen begynner å reagere negativt. Feks så hadde jeg en gallop i forrige uke hvor hesten var ekstremt sprek og jeg nesten mistet kontrollen opp bakkene når jeg måtte bremse i svingene... jeg kjenner på at adrenalinet begynner å pumpe og det sitrer i kroppen når jeg tenker på å galoppere der I morgen... men så tenker jeg på hvor glad hun er i å galoppere, at hun aldri har tatt ut, og jeg alltid får stopp på henne. Hun skvetter ikke i galoppen, og hun stopper av seg selv om det kommer et menneske gående på veien... også får jeg den gode følelsen tilbake. Jeg stopper tankene som kom på hvordan hun kan kaste meg av om det kommer noen rett rundt svingen, og heller tenker på alle de fine galloppene vi har.
Jeg håper dette hjelper, og at du finner ut av det. Har du flere spørsmål så er det bare å ta kontakt. Jeg kan forklare mer om det trengs og gi eksempler på øvninger men da må jeg også ha mer opplysninger.